Sykkeltur i Bangkok

10 sykler og en longtail.

Ti sykler og en longtail

En fantastisk tur på sykkel dit man ikke kommer om man ikke vet at det finnes. Jeg fikk se et Bangkok som ikke finnes i turistbrosjyrene. På sykkel dro vi, 10 store hvite europeere med en thai foran og bak. 

Gjennom de mest utrolige smug, over plasser med unger, hunder, gamle koner og menn, kasser med frukt og grønt, markeder med alt som finnes av matvarer... Alt man kan tenke seg av lyder og lukter og kaos. Midt i kaoset små og større templer, fargerike og dekorert, med nydelige orkideer drapert over Buddha-figurene. Røkelse driver over tempelplassene og når nesen vår. Og for et folk! Har sjelden sett flere smilende og vinkende mennesker, barn gamle, menn og kvinner. Tannløse og tynne. Mange vinket og ropte hello.... Welcome to thailand.

Smilets land..

I templet deres er vi velkommen. Ingen ber oss skjule kroppen i sjal og andre klær, vi er velkommen slik vi er. Bare vi tar av oss skoene er vi velkommen med nakne skuldre og våre blonde hoder blottet. Shorts har vi også, ingen som nekter oss adgang med nakne knær. Barføtt går vi inn i stillheten, der folk ber og ofrer f eks en flaske olje, til en gud vi ikke vet hvem er. Over det hele hviler en diger gullfarget Buddha, den aller største i Thailand, - han ser strengt ned på oss gjennom halvlukkede øyne og et mystisk stille blikk. Gjennomborende. Vi er velkommen til å fotografere.....så raust.....de skjønner at det betyr noe for oss, for dem skader det ikke egen religiøs opplevelse. Det er godt å gå barføtt. Bakken er god å kjenne under føttene, teppegulvet i templet også. . Det er stille i templet. Noen kneler og ber, noen ofrer ojle drapert i blomsterkranser, noen rister sine drømmepinner i håp om at den som gir lykke skal falle ut av etuiet og ned på gulvet. Da vil ønskene deres bli virkelige...
Det med pinnene visste jeg ikke.....drømmepinner....så fremmed for oss men så vakkert.

Stillhet

To turer i longtail fikk vi også, den ene ganske lang. På sideelver og på hovedvannåren gjennom denne mastodonten av en by som både er stinkende forurenset, yrende full av folk og biler, med spektakulære skysprapere i finansdistriktet, slumområder med falleferdige skur.. Alle ti syklene opp i båten og hele sykkelgjengen etter. Båtene har kraftig motor og raser som et prosjektil nedover elven uten å støte på møtende båter, som farer andre veien. Langsomme båter med middagscruise, raske speedbåter, rare brune trebåter som stammer fra en annen tid, digre lektere som glir dovent opp og ned på elven uten noengang å finne havn. En slags flyvende hollender hvor det bor både folk og hunder, det henger tøy til tørk der og unger kravler rundt. Lekterne er mystiske....man skulle ikke tro det gikk an å bo på en slik båt men det gjør det.

Man blir ikke lykkelig av å være fattig. Men kanskje man heller ikke blir lykkelig av å være rik. Livet til mennesker som bor i smug og bakgater her i Bangkok ser stusselig ut rent materielt, men kan inneholde mer enn det vi ser. De er smilende og blide og vinker til oss der vi farer forbi. At livet for de maurflittige thaiene er å jobbe er det liten tvil om. Man ser den knapt sitte ned og slappe av slik vi ser i bl a sør-europa, og på Grønland i Oslo. Og sikkert mange andre steder på jorda.

Lunsjpause på Thai...

Det er små skur og rønner overalt. Klær henger til tørk på små snorer og stativer, hvordan de får vasket klær er gåtefullt. Skitne trange gater, ojledunstende småverksteder, magre hunder og katter og barbeinte unger og gamle koner uten tenner. Overalt er det små mopeder og scootere, tuk tuk og gamle lastebiler. Det dufter sterkt av krydder, av mat som stekes på små sykkelkjøkken, nystekt kylling og and, rissuppe med sjømat ryker ferkst fra store gryter. 

Bugnende...

Lekre sprakende fargerike grønnsaker og frukter bugner på hvert gatehjørne. Og de små flittige thaiene vinker og smiler til oss, der vi sykler forbi i lang rekke. Digre hvite mennesker som hvirvler inn i livet deres i et øyeblikk, og forsvinner igjen. Til en verden de knapt kjenner.

Ferskt og duftende..

De spiser hele tiden. Små poser med rykende varm mat fra de mystiske grytene og pannene som putrer hvor du enn snur deg. Slanke og tynne er de, maten må være sunn og næringsrik. Og at den er god kan jeg skrive under på. Thai maten er en sprakende symfoni av smaker, selv uten for mye av den chilien de selv bruker, smaker den helt fullkomment. Vi ble traktert med store mengder thaimat på et lite og rart bortgjemt sted under en bro ved elven. Omelett, nydelig kyllingsuppe, grønnsaker som var så crispy at de knaste mellom tennene selv om de var stekt...kjøtt med massevis av herlig smak. Ris, Ananas til dessert..og vann og juice.... Jeg kunne spist til jeg sprakk...

Smale sykkelveier med vann under..

Så syklet vi langs det indre av elvesystemet, i grønne oaser med palmer og bananplanter og alt som vokse og gror i dette fantastiske klimaet.
På lange betongbroer, ikke bredere enn at vi måtte se oss godt for. Sykle uti vannet ville vært kjipt. Det er jungel midt inne i Bangkok også.... Selv om man har møtende trafikk på de smale broene i form av motorbike, hunder, unger, gamle menn med et eller annet i hendene....i et eller annet ærend.
Det er mye søppel, ikke alt er rent og hygienisk, men vår bakteriofobi virker latterlig her. Vi som lever omtrent sterilt og sutrer over en forkjølelse....
Vaske hendene etter dobesøk handler om å ta litt såpe fra en dispenser , hvis slike finnes, og skylle med vann fra en vanntank ved siden av. Ikke sikkert det er papir, og på do kan man ikke trekke ned, bare etterskylle med en vannbøtte....
Vi tåler det. De tåler det. Må man på do så må man, never mind at det ikke er papir og servant.

Ingen kantine på denne arbeidsplassen

Det er folk overalt. Ensomhet er en illusjon her.
Jeg kan knapt tenke meg noe mer fascinerende enn dette landet. Dette konglomerat av alt som er gammelt og alt som er nytt, av flittig handel og krydder og yrende folkeliv, stekende varme og kjøkkenet på sykkelen.... Fisk og blekksprut og kylling med cashew i en liten plastpose i hånden.
Trafikken er voldsom..og bilene kjører som "merra den blinde" uten antydning til sikkerhetsutstyr i form av 3 punkts belter. Og farten er hva du klarer f å til...

Longtails i hundre..

Hjem tok jeg offentlig transport. Det er stappfullt av folk og "bussen" heter shuttlebåt på elven. Dieselstinkende raser den avsted med folk omtrent hengende utenfor... I vill galopp opp og ned elven. 

Så til Main pir...og skytrain, " "hjem" til Century park. På skytrain er det kjølig og godt, men stappfullt av thaier på vei fra a til b... Alle med smarttelefon i hendene. Under oss stamper 100 000 biler i en endeløs kø på vei fra et eller annet sted, og videre til hvor det måtte være.

 Bangkok i lett søndagstrafikk. Hverdagene ser verre ut!

Butikken på skuldern

De har sine liv i det kaoset som heter Bangkok.. De kjenner kodene, der gjør ikke vi. De myldrer hit og dit, har sine forretninger, tjener sine små slanter på salg av billige varer produsert av folk uten arbeidsmilølov...uten regulert arbeidsliv og tariffavtale. Uten folketrygd og fastlegeordning med frikort etter et latterlig lite beløp pr år...
Og vi klager på alt fra bompenger til matvarepriser...i vårt kalde lukkede land. Hit kommer vi på ferie, med økonomisk overskudd og blanke betalingskort...
Og blir ønsket welcome to Thailand av smilende unger uten sko.

Utenfor Bangkok

Turer i jungelen er en del av opplevelsen.Vet ikke hvor gamle disse trærne er, men eldre enn oss....

Hule trær..

Denne var større enn knyttneven min...og sstt i hulen sin og stirret på oss!!!! 

Lisca beach

Jeg er bare nødt til å nyte disse vakre strendene, nyte solnedgang og morgengry, blir aldri ferdig med dem. Og hvorfor skulle jeg... de ligger der jo og venter på meg... Koh Chang, - blant de aller vakreste stedene på jorda. Lyset... det skiftende lyset gjennom døgnet, det skifter fra minutt til minutt. Skumringen er vakker som en diamant. Den forsvinner fort og etterlater et fløyelsmykt svart mørke. 

Bittesmå orkideer. 

Bananblomster er helt spesielle. En fantastisk plante som frembringer søte næringsrike frukter for mennesker og dyr.

 Mangrovene

Hotellets strand

 Lisca beach

Lyset forsvinner. 

 Morgenlyset, før soloppgang. Å våkne til denne utsikten  fra egen terrasse er en opplevelse utenfor det meste... Kunne jeg bare holde den fast, så den aldri forsvant ut av livet.  Bilder hjelper...

Ikke akkurat 3 roms OBOS dette, bygget etter siste krampestandard for alt det går an å lage byråkrati av.... Kanskje de er lykkelige her.